Jesus kaller Matteus

Kategori: Taler | 0
Matteus’ kallelse – Caravaggio (1599-1600). Bildet henger i kirken “San Luigi dei Francesi” i Roma. (322-340 cm), og gjengir øyeblikket da Jesus kaller Matteus.

Situasjonen Caravaggio her gjengir står i Matteusevangeliet kapittel 9, vers 9: “Jesus fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: “Følg meg”! Og han reiste seg og fulgte ham”.

Tollerne var upopulære. Nærmest en pariakaste. Som romernes skatteoppkrevere var de “quislinger”, hatet av jødefolket. Pengene deres ble ikke godtatt som almisser til tempelet, og deres vitnesbyrd gjaldt ikke i en jødisk rettssak.

Scenen i Caravaggios bilde ser ut som om det er hentet fra en bar. Fem menn er samlet rundt et bord, antagelig i bakrommet til tollerboden, en hverdagssituasjon. De er iført klær fra 1500-tallet. Fra høyre kommer kommer så Jesus inn, sammen med Peter. Begge er kledt i klær fra Jesu tid, og er barbent.

Jesus er ikke i himmelen, han er i dagliglivet! Bildet handler om at Gud vil ha menneskene i tale. Caravaggio har malt en scene der himmelen og jorden smelter sammen, to verdener møtes i et dynamisk øyeblikk.

Matteus sitter med sine kolleger i sitt vante miljø, der de oppholder seg hver dag. Jesus treffer ham så og si med “guarden nede”. Et uventet besøk. I bildet ser vi Jesus kommer inn “med lyset”, og peker rett på Matteus. Det har blitt bemerket at hånden Jesus peker med er lik Adams hånd i det Sixtinske kapell, der Gud gir det første mennesket liv. Over Jesus danner vindussprossene et tydelig kors. Nå er det “den nye Adam” som kommer med det nye livet, og han peker på tolleren Matteus.

Matteus ser overrasket ut; retter fingeren mot seg selv, som han vil si: “Meg?… Mener du meg?” Peter peker faktisk også på selskapet, kanskje for å fortelle Jesus hva slags mennesker dette var? Jesus ser ut til å gjøre en bevegelse (se føttene) som tyder på at han vil gå videre. Matteus blir satt på valg, han må ta stilling, han blir utfordret. Skal han bli ved det gamle, eller skal han følge Jesus? Matteus har en mynt i hatten, et symbol på hvilken makt pengene har over tankene hans. Skulle han følge Jesus, måtte han oppgi noe av det som var hans identitet. Og hva med det ytre presset fra vennene rundt bordet? Å følge Jesus vil koste noe.

I møtet med Jesus er det gesten til Matteus som griper meg mest. “Meg? ”Kjenner du meg ikke? Vet du ikke hvilken foraktelig person jeg er?” Denne selvopplevelsen kjenner jeg meg igjen i. Og det er en vanlig reaksjon når Jesus kaller, ikke bare til omvendelse. Også – ikke minst – når han kaller til oppgaver og tjenester i sitt rike. “Jeg?”

Jesus tar initiativet. Han ser ikke som vi mennesker gjør. Han kaller like gjerne de “uverdige, svake, upopulære”. Han sier: “Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke… Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere” (Matt.9:12,13)
Tilbake til scenen på Caravaggios bilde: Med bibelteksten vet vi at i neste øyeblikk vil Matteus faktisk reise seg og følge Jesus. Livet dreier 180 grader. Et dikt av Eeva Kilpi beskriver et slikt møte suverent:

Säg til om jag stör,
sa han när han steg in,
så går jag med detsamma.

Du inte bara stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.
Välkommen.

– Jesus kommer for å forstyrre. Også i dag. Og han rokker ved vår eksistens, våre “sirkler”, når han kaller oss til å følge ham. Matteus er forresten ifølge tradisjonen forfatteren til Matteusevangliet.


Svein Thorkildsen