Korset

Kategori: Taler | 0

Utstillingen i en kristen bokhandel viste bøker om mange forskjellige tema. Men ingen om korset. Gode bøker om viktige emner er vel og bra. Men alle er jo kraftløse uten korset.

Korset er antakelig verdens mest kjente ikon; den tornekronede, lidende Jesus. Et grusomt bilde, en dødsdømt mann spikret til et kors. Allikevel elsker kristne dette bildet. Det er ikke så viktig hvem som utførte dødsdommen. Hvem som slo i spikrene. Det avgjørende er at det var for min skyld Jesus hang der. Jesus på korset er bildet på den FORSONING som skjedde på Golgata.

Det har oppstått en splittelse mellom Gud og menneskene. Det har blitt en avstand, et fremmedskap mellom mennesker og Gud. Profeten Jesaja sier det på denne måten: «Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei» (Jes. 53:6). Denne splittelsen er skjebnesvanger. Gud har blitt fjern, fremmed og uvirkelig. Denne avstanden eller splittelsen er hva evangeliet handler om. Det er hva korset handler om.

Derfor elsker kristne bildet av den korsfestede Jesus. Bildet blir noe mer enn en grusom henrettelse. Det skaper en dyp glede og takknemlighet. Da Jesus på korset sa «Det er fullført» (Joh. 19:30), falt skillemuren. En dør ble åpnet. Det som var splittet, ble føyd sammen. Bruddet ble helbredet, avstanden opphevet. Fremmedskapet ble forsonet. Over avgrunnen ble det bygget en bro. Det gjorde korset.

Det har skjedd noe nytt. Bibelen sier det slik: «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod» (Ef. 2:13). Dette er hva bibelen kaller FORSONINGEN i Kristus Jesus (Rom. 3:24). Eller m.a.o. FRELSEN. Gjennom Jesu lidelse og død på korset er det gitt et helt nytt grunnlag for forholdet mellom Gud og mennesker. På korset kjøpte Jesus oss FRI fra fremmedskapet. Derfor elsker kristne bildet av Jesus på korset.

Bibelen sier: «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verden» (1.Joh. 2:2).

«Ved ham (Jesus) ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset» (Kol. 1:20).

«Ordet om korset er dårskap for dem som blir mistet, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft […] For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom» (1.Kor. 1:18-24).

Ordet om korset er en KRAFT. «Guds ord er levende og virkekraftig» (Hebr. 4:12). Det skjer noe når jeg tar imot og tror Guds ord om korset. Da åpnes øynene. Om apostelen Paulus sin dramatiske omvendelse står det: «Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se» (Apg. 9:18). Det er korsets kraft som gjør blinde seende. Som føder mennesket på nytt.

Det er GUD som handler i Jesus på korset. Det er Gud som forsoner og forliker og gjenoppretter. Det er Guds kjærlighet som viser seg sterkere enn synden og døden.

Kirka trenger forkynnelsen om korset. Hun lider hvis korset blir fjernt. Hun raver hvis hun mister korset av syne. Den som vakler og faller trenger å høre om korset. De som gråter, de ensomme, de som ikke får det til, de snublende må få høre om en kraft utenfor dem selv, som holder oss fast. De som er overlesset med skam, må få høre om ham som ble korsfestet for å vise hvor mye jeg egentlig er verd. Den som bærer på skyld, må få høre at skylden ble betalt på Golgata. Den som er syk – at han så deg – da all lidelse ble lagt på ham.

Over Guds Sønn på korset åpnet det seg en malstrøm – av alt hat, all ondskap, alt svik, all ensomhet og skam, alle drap og selvmord, all tortur og dødskamp, alle rop i angst. Alt tok han på seg, da han ropte «Min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mark. 15:34). I solidaritet med alle mennesker ofret han sitt liv i døden. Jesus sa: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorda og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh. 12:24). Korset har båret, og slutter aldri å bære, rik frukt.

Det er oppstandelseskraft i hvetekornet. I det øyeblikket da Jesus på korset sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd» (Luk. 23:46). I det øyeblikket oppslukte livet døden. All håpløshet og angst fortæres i den grenseløse kjærlighetens dyp. Noen dråper av Guds Sønns blod faller på jorden som var forbannet, og forløser – kjøper fri – hele universet.

Jesu offer oppfyller Guds evige plan: å forene mennesket med Gud – for evig. Nå er hvert menneske ventet og velkommen. Ingen er unntatt, ingen er diskvalifisert. Korstreets frukt er for alle som vil ta imot.

NÅDE kommer fra et ord på gresk: CHARIS, som egentlig betyr «å glede seg». Nåde er «det som bringer glede – en sterk, uventet og overaskende glede». Derfor skaper bildet av korset takknemlighet og glede. Etter dette skal vi aldri mer være «mistet». Aldri mer bortkommen, fremmed, alene. Når vi hører evangeliet om korset – VET vi at vi er tilgitt, gjenopprettet, forsonet og velsignet. Jesus ble korsfestet for at vi skal vite det.


Tekst/ill: Svein Ravndal Thorkildsen, Arken søndag 7. oktober 2018